Motorvernet består av sju koblingspunkt; 97NO, 98NO, 95NC, 96NC, 2T1, 4T2 og 6T3. Hvis motorvernet bryter ved for høy strømgjennomgang vil punktene 97, 98, 95 og 96 bryte eller slå inn i henhold til om de er NO (Normally Open) eller NC (Normally Closed). I tillegg vil punktene 2T1, 4T2 og 6T3 bryte og kutte strømgjennomgang til motoren den er koblet til.

Hvor mye strøm som passerer gjennom bestemmes av en innstillings skrue som sitter på fremsiden av motorvernet. Den betjenes med et stjerneskrujern og stilles på Ie verdien som er bestemt av hva motoren tåler (som normalt står på merkeskiltet på motoren). Er innstillingsskruen satt i feil verdi og det forekommer for høy strømgjennomgang vil ikke motorvernet bryte ved motorvernets maks Ie verdi og statorviklingene vil ta skade.[1]

På fremsiden er det også en testknapp som vil aktivere funksjonen til motorvernet uten å overbelaste motoren.

Virkemåte:
Et motorvern er en bimetallbryter, som vil si at den består av to metallplater som er sveiset sammen. Prinsippet fungerer ved at den ene metallplaten har en større utvidelseseskoeffisient enn den andre. Dette gjør at, hvis bimetallet varmes opp, vil bimetallet bøye seg mot venstre. I et motorvern er bimetallet festet til et mekanisk "stag" som drar med seg lukke og åpnepunktene til 95-96 og 97-98. Bimetallet varmes opp ved at en varmetråd, som i dette tilfellet er fra punktene man setter i kontaktoren til 2T1, 4T2 og 6T3, varmes opp ved strømgjennomgang. Innstillingsskruen stiller en fjær som velger hvor mye staget skal bevege seg ved varmegang.